Fryserne ble satt til 50 grader og maten måtte kastes. Hvorfor var de på nett?

Natt til mandag 2. november ble frysere og kjøledisker i rundt femten svenske ICA- og Coop-butikker satt til 50 varmegrader. ICA Kvantum i Sjöbo måtte kaste frysevarer for flere hundre tusen svenske kroner. Samme natt meldte butikker i Belgia, Nederland, Luxembourg, Estland, Finland og Irland om det samme. En 15-åring som leste saken, lurte på én ting: hvorfor er en fryser koblet til internett i det hele tatt?

Hva skjedde i butikkene?

Da de ansatte kom på jobb mandag morgen, var fryserne varme. ICA i Sjöbo skrev på Facebook at kjøl og frys var hacket og stilt inn på 50 grader. ICA Nära i Sankt Olof mistet hele isfryseren, og ICA i Brösarp kastet all isen. Coop bekreftet problemer i sju butikker, av rundt 800.

Det skjedde ikke for første gang. Natt til 11. oktober ble kjøleanlegg i flere hundre franske butikker satt i avrimingsmodus mens varene lå i diskene. Alarmene gikk ikke, temperaturen steg til rundt 50 grader, og noe utstyr tok fyr. Det ble kastet mat for flere millioner euro. Også i Belgia bekrefter kjøleleverandøren Sabcobel at fordamperne ble satt i avriming.

Én detalj fra ICA er verdt å merke seg. Butikkene som ble rammet, hadde nettilkobling utenfor ICAs sentrale nettverk. Kjøleanlegget hang altså på en egen linje, ved siden av den IT-en kjeden selv passer på.

Hvorfor er en fryser koblet til internett?

Fordi det er nyttig. En kjøledisk i en butikk styres av en liten datamaskin, og den har tre gode grunner til å være på nett:

• Alarm om natta. Blir en disk varm klokka tre, får kjøleteknikeren varsel på telefonen og kan ofte rette feilen uten å kjøre ut.
• Dokumentasjon. Kjølevarer skal ligge på 4 grader eller lavere og frysevarer på minus 18. Mattilsynet krever at butikken kan vise at den har kontroll på temperaturen. Automatisk logging gjør den jobben.
• Strøm. Danfoss, en av de store leverandørene av kjølestyring, oppgir at kjøling typisk står for rundt 60 prosent av energibruken i en butikk. Et anlegg som styres smart, gir en lavere strømregning.

En fryser på nett sparer altså både mat og penger. Problemet ligger et annet sted.

Hvordan var det mulig å hacke fryserne?

Hvem som står bak, og nøyaktig hvordan de kom inn i de svenske butikkene, er ikke kjent ennå. Leverandøren av kjølestyringen i Sverige er heller ikke navngitt. Frankrike gir likevel et klart bilde av mønsteret.

Der var de fleste rammede anleggene eldre styringsenheter fra Danfoss, modellene AK-SM 800 og AK-SC 355. Danfoss sluttet å oppdatere dem i henholdsvis 2021 og 2016, og har anbefalt kundene å bytte dem ut. Også noen nyere enheter ble rammet, fordi de kjørte gammel programvare. En kjent feil som gjorde det mulig å komme forbi innloggingen, ble rettet i 2025, men rettelsen må installeres på hver enkelt enhet for å virke.

Dagen etter angrepet fant en fransk sikkerhetsforsker 2 752 Danfoss-anlegg som lå åpent tilgjengelig fra internett, 1 590 av dem i Frankrike. Det betyr at innloggingssiden til kjølestyringen kunne nås av hvem som helst, fra hvor som helst.

Fryseren var ikke dum. Den var glemt. Kjøleleverandøren satte opp styringen, ofte på en egen linje utenfor butikkens vanlige IT. Så sto den der i årevis. Produsenten varslet og rettet feilene, men ingen hadde ansvar for å installere rettelsene eller sjekke hvem som kunne nå anlegget.

Hva har du på nett som ingen passer på?

De fleste bedrifter har ikke frysedisker. Men nesten alle har utstyr som er koblet til nettet uten at noen i IT eier det: varmepumpa, ventilasjonsanlegget, adgangskontrollen, kameraene, alarmen, skriveren og ladeboksene på parkeringsplassen. Mye av det er satt opp av en elektriker eller en servicepartner, med en app og en fjerntilgang som fungerer fint. Spørsmålet er hvem som oppdaterer det om tre år.

NSM hevet 27. oktober det nasjonale cyberrisikonivået til HØYT og ber alle virksomheter øke tempoet i sikkerhetsarbeidet. Vi har skrevet mer om hva det betyr her. NSM kjenner ikke til tilsvarende fryserangrep i Norge, og Rema 1000 sier de har nyere og oppdaterte styringer. Tre enkle grep gjør at du slipper å lure:

1. Lag en liste over alt som er på nett. Gå en runde i lokalene. Alt som har en app, en nettside for innlogging eller en serviceavtale med fjerntilgang, skal på lista.
2. Spør leverandøren tre ting. Hvem installerer oppdateringer? Hvordan logger dere inn? Kan anlegget nås direkte fra internett? Be om svaret skriftlig.
3. Skill det fra resten. Utstyret skal stå på et eget nett, adskilt fra PC-ene og serveren. Bytt standardpassord, steng direkte tilgang fra internett, og bytt ut det som ikke lenger får oppdateringer.

Svaret til 15-åringen ble at fryseren er på nett for å passe på maten. Det som manglet, var noen som passet på fryseren.

Når vi tar over IT-en i en bedrift, kartlegger vi alt som står på nettet og hvem som har ansvar for det. Vil du vite hvordan det ser ut hos deg, tar vi gjerne en gjennomgang sammen med deg.

Kilder

E24: Frysevarer kastet etter hackerangrep (02.11.2026)

Dagligvarunytt: Butiker inom Ica och Coop drabbade i misstänkt hackerattack (02.11.2026)

CBS News: More grocery stores in Europe report fridge and freezer temperature spikes (02.11.2026)

BleepingComputer: Cyberattack shuts down refrigerators at French supermarkets (12.10.2026)

The Hacker News: Attackers heat French supermarket fridges up to 50°C by hijacking Danfoss controllers (oktober 2026)

Mattilsynet: Kjøletemperatur

Danfoss: Upålidelig køling spiser dit overskud